Mongolia

Togturen fra Irkutsk til Ulan Bator tok ca tredve timer. Tjueto timer reisetid, fire timer i russisk grensekontroll, én time på selve grensa og tre timer i mongolsk grensekontroll. Vanligvis tar det enda lenger tid å passere grensa! Vi var litt uheldige og delte kupé med en veldig slitsom russisk businessmann/alkoholiker, men til vår store glede byttet han kupé halvveis i turen.

Etter en dag i Ulan Bator dro vi til Terelj, en nasjonalpark noen mil nordøst. Der sov vi to netter i 'ger', en telttype som nesten halvparten av alle mongoler har som fast bolig. Dette var hos en familie som drev hestehold og hadde tre 'ger' de leide ut til turister. Så her fikk jeg ri hest for første gang! Veldig moro! Andre dagen ville hesten til og med galoppere. Litt spennende for en sylfersk rytter, men superartig...

Ellers var området ulikt noe jeg har sett før. Store gresskledde sletter, bratte åser og enorme klippeblokker strødd rundt i landskapet. Dalene var fulle av hesteflokker, geiter og yak. Når sola sto på var det varmt og gresshoppene lagde tikkelyder så sterke at vi skvatt hver gang de begynte. Når det var kjøligere var det helt stille i dalen, så stille at man hørte vingeslag fra store, svarte fugler (Ravn? Skrike?) som bodde på klippene. To fine dager! :)

Nå er vi tilbake i Ulan Bator for å se byen. Den er stor (1 mill.), har et lite og moderne sentrum omringet av lavere hus og i utkantene bor folk i telt. Vi vurderer å utsette avreisen for å dra på en tur til, men planen er å ta toget til Beijing i morra.