Ivan the russian

Fra Irkutsk dro vi med minibuss til Listvjanka, et russisk feriested sørvest langs Baikalsjøen. Vi hadde satt av 4 dager her, og skjønte fort at vi hadde behov for et par dager hvile før videre krumspring. Vi var eneste gjester på et lite hostell, godt å sove i et stille rom!

I følge lokalbefolkninga er det bare én sommermåned ved Baikal: Juli. Nå holdt badevannet kun 13 liflige grader. Det ble fem-seks svømmetak men ikke mer. Dagen etterpå dykket vi. Baikal har veldig klart vann på grunn av spesielle typer svamp som lever kun her, så det er et relativt populært sted å dykke. Instruktøren tok oss med helt ned til 26 meter, ny rekord! Med tykke våtdrakter var ikke kulda noe problem, men sikten var ikke så bra denne dagen. Dagen etter gikk vi fottur nordover langs kysten til Bolsjy Koty (eller noe sånt), en bitteliten landsby uten asfalt i gatene. Det var mest som et stort hyttetun hvor hønene spaserte fritt. Fin tur!

Så, i går i skrivende stund, bar det tilbake til Irkutsk for å humpe videre til Mongo-lia. :) Det høres rart ut, men jeg gleder meg til det ikke lenger er mulig å forstå språket. De siste to ukene har det ikke vært mulig å gå forbi et skilt uten å lese det. Akkurat som når man er liten og lærer å lese norsk. Det går fortere etter hvert, men er litt slitsomt.

Ingen russere klarer å uttale Ivar, så jeg kaller meg Ivan.