4097

Kom opp! Uten problemer! :)

Kan vel benytte anledningen til å takke mamma og pappa for gode gener, for etter turen til Emei Shan var jeg usikker på hva som skyldtes matforgiftning og hva som skyldtes høydesyke. Greit å ha på det rene om jeg noensinne skal til f.eks. Tibet en gang. Derfor ville jeg benytte sjansen her hvor man kan gå på vanlig sti helt til fire tusen meter. Kjente underveis at det klemte litt i hodet, men det forsvant ved å drikke mer vann. Skumlest på turen var da stien fulgte bunnen i ei grøft og det var tett vegetasjon i hodehøyde på begge sider. Det var noe som hveste rett bak meg! Tok noen lange og raske skritt fremover og forsøkte å si til meg selv at det måtte da være for kaldt for slanger her oppe...

Men så var det bare vannflaska i ryggsekken som slapp ut luft på grunn av høydeforskjellen. Puh!

Selve toppen var innhyllet i tåke, selv om jeg ventet en hel time på at vinden skulle blåse frem litt utsikt. Mellom toppen og tregrensa var det fint. Vel nede orket jeg ikke sove en natt til i vertshuset på 2600 meter (det var skikkelig kaldt natta før), så jeg dro helt til Dali igjen og nå er det å nyte livet her til i morra når bussen går til Kunming.

Støl hilsen :)

Eksotisk masseturisme

Hei igjen! :)

Lijang har den best bevarte gamlebyen i Kina. Mange gamle bydeler ble odelagt under kulturrevolusjonen da hus i tradisjonell stil maatte vike for mer effektive og sovjetinspirerte bygg. I tillegg har byen et nettverk av vannkanaler som ligner litt Venezia. For tiden er den et av de mest besokte feriemaalene blant kineserne, med hoysesong naa under sekstiaarsjubileet. Mange folk med andre ord! Og veldig turistpreget by, mange boder med lokale produkter og juggel og glassperler. Mest koselig naar vi kom oss vekk fra boder og folkemengdene. Men der er naa litt artigere med kinesiske turister enn om det hadde vaert fullt av europeere her...

Noen mil nordover ligger Tiger Leaping Gorge, som er et pass mellom to fjell paa ca. 5500 meter. Vi gikk der i tre dager, fra vestsida og ostover oppe i den ene skraaninga. Det var litt taake og regnskurer men det var fint aa gaa allikevel, med Yangtze-elva langt der nede og ei massiv fjellside paa motsatt side. Klarte ogsaa aa prute rom paa hostell fra 200 til 120 yuan!

Tilbake i Lijang var det mer avslappet stemning da ferien til kineserne var over, men vi tok bussen tjue mil sorover til Dali med en gang. Dali er en liten og gammel by og kjent hippie/backpackersted. Vi har vaert paa sykkeltur og foelte oss litt dumme da vi skulle ta en snarvei og endte med aa baere syklene paa skuldra i sikksakk over riskmarker. Boendene som jobbet der smilte til oss, men det kan nok hende det var forste gang de saa noen med sykkel paa aakeren deres. Vi var ogsaa en tur i fjellveggen og klatret litt med den lokale klatreklubben. Kan trygt si det var paa tide med litt trening av annet enn beina! Veggen var i sola saa det var veldig varmt, men vi hadde flott utsikt over Erhai, en stor innsjoe her.

I dag har Anna dratt til Kunming for aa ordne seg visum til Vietnam og drar videre ostover til Yangshou i morra. Jeg blir igjen i Dali noen dager for aa gaa i fjellet, man kan gaa til over 4000 meter i Cang Shan, en diger fjellkjede vest for byen som stopper skyene og sorger for godt vaer nede i byen. Er litt spent, har ikke vaert stort over 3000 meter foer...

Feriemage, endelig!

Hei!

Nå er vi på flyplassen i Chengdu, venter på flyet til Lijang. Vi har vært lenge i Chengdu, og av turistattraksjoner har vi stort sett bare sett et buddhisttempel og vært i pandapark. Tempelet var fint, rolig stemning og var mer tempel og mindre turistattraksjon enn de andre vi har sett. Pandaene var veldig søte! :)

Årsaken til det lave aktivitetsnivået er nok mest at hostellet vi bodde på var fint, med upåklagelig service og veldig god og billig mat (både kinesisk og vestlig). Også var vi nok litt slitne, og ettersom grensene til Tibet var stengt hadde vi mange dager til overs i Kina. Som erstatning for Tibet dro vi på en tredagers utflukt til Emei Shan, enda et hellig fjell. (På veien mistet jeg brillene mine, men har fått nye nå. Synstest, briller og fin innfatning for under 400kr.) Denne fjellturen var litt ambisiøs; 24km, 1500m stigning og topp på over 3000moh. Anna var sprek som et uvær og klarte det fint, undertegnede var kvalm fra morgenen, fikk diaré halvveis og kastet opp alt av væske på toppen. Temmelig slapp dagen etter! Man vil jo gjerne være tøff og verdensvant ryggsekkturist, men da jeg satt på en nedmøkket kinesisk hull-i-bakken do og lårene skalv etter 15km i oppoverbakke og shortsen måtte ikke bli møkkete fordi det var den eneste som var med til fjellet, da var det ikke noe moro. Ydmykhet lærte altså dette fjellet bort, ikke rart det er hellig.

Ellers har det vært mye avslapping, lese bok og kose seg. Kineserne feirer 60 år som republikk nå, og i går var det gedigent fyrverkeri og TV-bildene fra Den himmelske freds plass i Beijing viser at de gjør det ordentlig. Vet ikke helt hva kineserne mener om styresettet sitt (ingen vil røre temaet), men de virker å være glade og pynter seg med flagg og spiser is slik det skal gjøres på nasjonaldager. :)

Ellers følger vi med nyheter om uvær i Vietnam, vi tenker fortsatt å dra dit men det blir ikke på ca 3 uker enda. Eivind Vesterås planlegger å møte oss der, han jobber skift på en båt i Japan for tida og bruker fritida på å reise han også.

Hadet bra!