Eigg!

Morgenen etter Ben Nevis var planen å rekke ei tidlig ferge til Mull, men i all ståheien vrikket Eivind ankelen og det ble fort klart at turplanene måtte legges på is. Vi dro i stedet til Glasgow på torsdag og Edinburgh på fredag, for å se historiske bygninger og pubber. Edinburgh Castle var i alle fall imponerende, det ligger øverst på en klippe midt i byen og er middelalderromantisk blikkfang fra alle vinkler og i alle lysforhold.

Eivind fikk blodutredelser i løpet av helga og bestemte seg for å reise hjem. Jeg tok toget vestover. Strekningen Fort William - Mallaig skal være en av de vakreste man kan kjøre med jernbane. Og det var veldig pent, som de fineste partiene på dovrebanen og sørlandsbanen samtidig - fjell, heier, tjern, klipper, fjordarmer og små øyer - og det var til og med sol! Dagen etter tok jeg ferge til Isle of Eigg og besteg Sgurr of Eigg, en tre hundre meter høy klippe av vulkansk stein. Veldig bratt ned fra toppen, og storveis utsikt til havet og øyene videre utover. På veien ned fikk jeg sjansen til å hjelpe ei eldre dame å fange en sau. Meget autentisk, det må man si!

Ved hjelp av god planlegging og intens ferge- og busskjøring kom jeg i formiddag frem til Harris, Vest-Hebridene. Her er det mye gammal stein, stående både i sirkler og hver for seg, levninger fra steinalder, jernalder og middelalder. Planen er å leie bil og se det meste. Kommer hjem (veldig seint) på fredag! :)

Venstrehaandsregelen

I strid med bloggens navn kommer det naa et innlegg fra Skottland. Eivind og jeg gikk saavidt klar av askeskyen og landet i Edinburgh forrige mandag. I siste liten la vi telt og primus igjen hjemme og har basert oss paa bed&breakfast og leiebil. Ganske spennende aa navigere seg ut av Edinburgh paa feil side av veien! Litt kinkig aa gire med venstrehaanda og blinke til venstre ut av rundkjoeringer, men det vanskeligste er plasseringa i veibanen; det er fort gjort aa havne for langt ut til venstre. Vi klarte aa kraesje sidespeilet inn i en parkert jaguar, men hadde griseflaks og lagde ingen merker. Vaart eget speil fikk bare skader i noen plastikkfester som ikke synes, vi var heldige der!

Turen gikk foerst til Glencoe, hvor vi gikk tur opp til den saakalte 'lost valley' som heter 'Coire Gabhail' paa gaelisk. Direkte oversatt: 'corrie of capture', for dalen ligger godt skjult oppe i fjellene og ble i svunne tider brukt til aa gjemme stjaalet kveg. I tillegg skal det spoeke der, etter at klanen MacDougald ble massakrert av kongens menn i 1692. Vi saa ingen spoekelser, men det blaaste en sur vind ned fra de taakekledte toppene rundt dalen og i blant kunne vi hoere et 'moooooh' i det fjerne.

Den kvelden bodde vi i Fort William hos ei veldig koselig gammel dame som leide ut rom i annen etasje og serverte gedigen britisk frokost i foerste. Bra med litt i magen, for storbritannias hoeyeste fjell skulle erobres! Den mektige Ben Nevis paa hele 1344 meter... Det var en fin tur og flott utsikt helt til vi kom opp i taaka. Ben Nevis er visstnok skyfri omlag ti dager i aaret.

Gili

Gili er tre små øyer et par timers båttur øst for Bali. Jeg trodde dette var litt avsides, men her er det mange turister (antagelig fler svensker enn noe annet sted jeg har vært i Asia) og ganske tilrettelagt. Likefullt er det en behagelig atmosfære og rolig tempo her. Det er ingen motoriserte kjøretøy på øya, bare sykler og hestekjerrer. Særlig etter et hotellbytte - det første lå inntil øyas moské og de hverken slumser med bønnetider eller nøler med å bruke høyttalerne til alskens religiøse deklameringer - til en fin og billig bungalow ved stranda, er det late dager med snorkling, lesing og væskeinntak som hovedgjøremål. Det er veldig varmt her, godt over tredve i skyggen og det går mye av energidrikken 'pocari sweat'. Har en mistanke om at pocari betyr gris, turist eller begge deler.

Snorklinga her er kjempefin. Det er skilpadder over alt, som ikke er redde men svømmer rundt og spiser tang helt uanfektet av han med dykkermaske to meter over. En av de kræsjet nesten i meg da den skulle opp og puste. Har dykket en gang også og var veldig imponert av hvor klart vannet var, men ellers er jeg litt blasert etter dykkinga på Borneo. Hverken den samme mengde fisk eller koraller her. Det jeg har til gode å finne er et sted å surfe...

Videre reiseplan er litt i det blå, det er såpass fint her at jeg vet ikke om det er no vits å dra noe annet sted før jeg skal hjem. :) Får se!

Surfin' bird

Først likte jeg ikke Bali. Det var varmt, kaotisk, forsøplet og innpåslitne gateselgere overalt. Men gradvis har det blitt bedre. Nå har jeg vært her flere dager lenger enn opprinnelig planlagt og liker meg veldig godt! :) Bor på et flott hostell hvor det er lett å møte andre. En kar her lærte meg basics for å surfe, og nå står jeg hele veien inn til stranda ganske så elegant! Mye artigere enn jeg trodde det skulle være, og slitsomt (spesielt når man skal ut igjen og må buksere surfebrettet gjennom bølgene). Har også vært på rafting, en skikkelig naturopplevelse. Så ingen pattedyr, bare fugler og øyenstikkere, men det var kult å padle gjennom jungelen allikevel. Hovedattraksjonen er nok stranda. Om man ikke surfer er det flott å bare ligge i vannet og flyte (ca 30 grader) og solnedgangene er helt fantastiske.

I morra drar jeg til Padangbai, litt østover på Bali. Derfra er planen å dra med båt østover til Gili, som er tre små øyer mellom Bali og den neste store øya, Lombok. Det blir interessant å reise videre, det er rett og slett veldig varmt og fuktig i lufta og både ryggsekkbæring og trange minibusser kan bli utfordringer. Beinhardt liv! ;)

Så kan jeg jo benytte anledningen til å ønske min ene leser god morsdag! :)

Og god valentinesdag til de mange jentene som følger bloggen! :P

Biff à la Lindstrøm

Det eneste stedet på fastlandsmalaysia jeg besøker denne gangen er Kuala Lumpur. Følte for å slappe av etter Borneoturnéen og finne ut om og hvor jeg skulle dra nå som jeg er alene. I mellomtiden har det blitt en del sightseeing her i KL. Det er kanskje den mest moderne byen jeg har sett i Asia, det er tett mellom skyskraperne og ganske pent og ordentlig. Høye bygninger er også hovedturistattraksjonene; verdens fjerde høyeste radiotårn (ca 420m) og verdens fjerde høyeste skyskraper, Petronas Twin Tower (ca 450m). Legger ved bilde av meg foran tvillingtårnene. Man kan ta heisen opp til gangbrua mellom tårnene og der er det bra utsikt. Tårnene eies av Malaysias svar på statoil, og jeg tror det ville vært kult å jobbe i det ene tårnet og gå over gangbrua en gang om dagen for å spise lunsj i kantina (men ikke så kult om printeren også er på den andre siden).

Legger også ved bilder fra Thampoosan (skrives omtrent sånn), en hindufestival som feires hver fullmåne i februar. Hellige menn henger fiskekroker i huden, gjennomborer kinnene med metallpinner og bærer tunge gudefigurer flere kilometer til Batu-hulene utenfor byen. Det var trafikkaos og bra oppmøte!:)

Ellers har jeg vært på museer for numismatikk og telekommunikasjon, kjøpt meg en liten bærbar pc og sett engelsk fotball på irsk pub hvor de selger dyrt importert øl. Og vært på asias største innendørs klatresenter. Det er ganske lett å være turist her! I morgen går turen med fly til Indonesia, nærmere bestemt Bali. Håper på litt strandliv igjen! Om min ene leser er bekymret for bombesprenging (selv om det er ganske lenge siden) så kan jeg berolige med at alternativet var Burma. Ha det bra der hjemme! :)

Slitin i knea

Etter dykkinga begynte noen dagers intensiv feriering på Borneo. Planen var jungelsafari og fjelltur på til sammen fem dager og så rekke en hindufestival i Kuala Lumpur. Hadde fått anbefalt elvesafari på Kinabatangan, den største elva her, som er drikkevannskilde til mange av dyrene. Men det er regntid nå, elva går langt over sine bredder og dyrene har tilgang på vann overalt. Allikevel så vi en del; orangutang, probiscusaper med store neser, store øgler og fugler i mange farger. Var også i reservater i Sepilok for å se orangutanger og probiscusaper på nærmere hold. Men den store jungelekspedisjonsfølelsen kom aldri helt...

Mount Kinabalu er 4095 meter høy og det høyeste fjellet i veldig mange mils omkrets. På vei til toppen passerer man visstnok tre klimasoner. Tropisk, snaufjell og høyfjell virket det som.:) Stien startet på ca 1600 moh. og gikk seks kilometer oppover før det var overnatting på 3300 meter. (Overnatting er å ta i, for å se soloppgangen begynte vi å gå klokka 0300 dag 2.) De siste 2,5 kilometrene opp til over fire tusen meter gikk vi i mørket, og rakk såvidt å se soloppgangen. Det var kaldt og surt på toppen, men da sola begynte å varme ble det flott. Veldig fint fjell, håper det synes på bildet!

Samme kvelden vi stavret på støle bein og slitne kne ned fra fjellet tok vi fly fra Borneo til Kuala Lumpur hvor vi søkte de tre idealene; Hvile! Massasje! Rulletrapp! :)

Under vann på Sipadan

Hei! Nå er det en stund siden etappe to av asiaturen startet. Det tok tid å komme seg til Borneo! En skyss, en buss, tre fly, en taxi og enda et fly, i alt tredve timer. Møtte Anna i Tawau øst på Borneo. Vi hadde bestilt seks dagers opphold på en oljeplatform omgjort til hotell for dykkere noen kilometer fra kysten. Hovedattraksjonen i området er Pulau Sipadan, en øy regnet som et av verdens fineste steder å dykke på grunn av korallrev og store mengder liv i havet. Bare 150 personer får dykke per dag og det er ikke lov å bo på øya, så det føles litt eksklusivt. Været var dårlig første dagen, vind, regn og store bølger gjorde at det var temmelig friskusaktig å hoppe uti. Men de neste dagene var det sol! Og dykkinga var kjempeflott. Vi så skilpadder, hai, barracuda og utallige andre fisk. Skal etterhvert legge ut noen bilder vi tok med undervannskamera. Det var en litt slitsom uke, med tre eller fire dykk hver dag, men alltid moro og nye ting å se.

Skal skrive mer snart, må få bloggen up-to-date! :)