Bilder til forrige innlegg

En sporvogn til begjær..?

Ett tog, seks hundre mil, syttiåtte timer, seks personer og fire senger. Nøkkeltall fra vår første etappe med den trans-sibirske jernbanen! Vi hadde plasser på andre klasse, i firemannskupé. To senger nede og to oppe. Akkurat dette toget går for å være russlands fineste rutetog, men jeg vil si kupéene på dovrebanen er ganske mye finere. Til å begynne med var vi alene, men fra andre stopp fikk vi selskap av en russisk familie: En babushka, en far og en gutt og en jente på fem år. De snakket ikke et kløyva ord engelsk, men bestemora smilte og bablet i vei på russisk mens hun delte villig ut av kylling, brød, pølse, frukt og grønnsaker hun hadde med hjemmefra. Hun aksepterte ikke i det hele tatt om vi betakket oss, og det smakte godt også. Med to måltider per dag inkludert i billetten og denne strømmen av ost og pølse greide vi ikke spise en brøkdel av vår egne medbrakte mat... Så de var hyggelige, men med to til dels masete barn og farens forferdelige alkoholånde (vanlig hos russiske menn har vi finni ut) ble vi temmelig leie toglivet utpå tredje dagen. Det merket de tydeligvis, så for å få opp stemningen spilte faren i familien 'fairytale' med mobilen sin og dro frem en flaske is-te som han med et glis presenterte som 'russian whisky'. Hjemmebrent smaker nok like fælt over hele verden, men de tok ikke nei for et svar da heller...

Vi trodde at landskapet utenfor togvinduet skulle være spennende og artig å følge med på. Det var det ikke, helt frem til Irkutsk var det stort sett bjørk, gran, strå, gress og noen fabrikkpiper. Uralfjellene merkes kun ved noen slake åser, toget er visst aldri høyere enn fem hundre meter. Så det gikk i å lese, spille spill, gå på do og variere mellom kupéen og restaurantvogna. På de fleste stasjonene stanset toget lenge nok til at man kunne strekke bena og handle mat, bær, kongler(!) og snacks på perrongen.

Følelsen av å reise var absolutt til stede, man kjente det på kroppen og selv om utsikten ikke var så spennende som vi håpet er opplevelsen en annen enn om vi hadde tatt fly. Og det var en del av poenget. Men det blir antakelig fly neste gang, da vi gikk av i Irkutsk kjente vi at vi trengte å slappe av litt de neste dagene...

BILDER KOMMER SENERE!

Siste tog til Irkutsk

Hei! Nå er det siste kveld i Moskva, toget til Irkutsk har avgang 23:30. De siste dagene har vi forsøkt å se mer av byen og gjort noen obiligatoriske museumsbesøk. Artigst av det siste var nok romfartsmuseet, hvor det var stilt ut satelitter, romdrakter og annet som faktisk har vært i bruk i rommet. I går kveld så vi Carmen i ballett (ikke i Bolsjoy), og det var jammen artig! Selv om det var menn i strømpebukser og ingen av oss kjente til historien på forhånd... Ellers gikk vi forbi en demonstrasjon hvor folk tydeligvis ville ha kommunismen tilbake. Det er egentlig det eneste vi har sett til noe sånt, Moskva er veldig moderne og europeisk.
I dag har vi vært på katteteater, hvor hovedrollene var tre klovner og katter besatte alle birollene. Vi fikk de siste plassene i salen sammen med Jana og Giorgi. De var hyggelige og inviterte oss på biltur rundt i byen etterpå,inkludert guiding på engelsk-russisk-tegnspråk. Moskva ble med ett mye større enn man får inntrykk av når man bruker undergrunnsbanen.
Nå venter noen dager på toget uten dusj og privatliv. Vi høres! :)

Moscow calling

Nå har vi vært 3 dager i Moskva uten å ha smakt vodka. Byen er veldig fin, alt er veldig rent og ganske slitt. Metroen er kledd med marmor og opplyst av lysekroner, nesten som operaen i Oslo. Vi har vært på den røde plass som ikke var rød, vært i Kreml og sett juveler, sverd og vogner fra tsarenes tid og vært i Gorkij Park og kjørt berg-og-dalbane. En kineser på hostellet har gitt oss plenty tips om hva vi bør gjøre i Kina, og vi fikk til og med mast oss til visum til Mongolia selv om vi var hele to minutter for sent ute og ikke var invitert inn i landet slik reglene på konsulatet i Moskva sier vi bør være. Alt er med andre ord noenlunde i rute og nå skal vi ut og spise middag og kanskje holde oss unna vodkaen enda litt lenger...?

Ferdig pakket og klar til avreise.

Tolv kilo. Neppe nok til en lang tur, men det får man løse underveis. Nå venter en søvnløs natt før vi står opp grytidlig og kjører til Gardermoen.

Den store dagen nærmer seg

Hei!

17. august klokken 0800 går flight BT 0152 fra Gardermoen til Moskva. Det er den definitive starten på vår reise til Asia. Fra Moskva har vi billetter med den Trans-Mongolske jernbane, helt frem til Ulan Bataar. Derfra blir veien til mens vi går.

Begge deltagerne gleder seg meget, og er de siste dagene opptatt med å finpusse pakkelista, skaffe de siste visumene og lære seg kyrilliske bokstaver.