Ett tog, seks hundre mil, syttiåtte timer, seks personer og fire senger. Nøkkeltall fra vår første etappe med den trans-sibirske jernbanen! Vi hadde plasser på andre klasse, i firemannskupé. To senger nede og to oppe. Akkurat dette toget går for å være russlands fineste rutetog, men jeg vil si kupéene på dovrebanen er ganske mye finere. Til å begynne med var vi alene, men fra andre stopp fikk vi selskap av en russisk familie: En babushka, en far og en gutt og en jente på fem år. De snakket ikke et kløyva ord engelsk, men bestemora smilte og bablet i vei på russisk mens hun delte villig ut av kylling, brød, pølse, frukt og grønnsaker hun hadde med hjemmefra. Hun aksepterte ikke i det hele tatt om vi betakket oss, og det smakte godt også. Med to måltider per dag inkludert i billetten og denne strømmen av ost og pølse greide vi ikke spise en brøkdel av vår egne medbrakte mat... Så de var hyggelige, men med to til dels masete barn og farens forferdelige alkoholånde (vanlig hos russiske menn har vi finni ut) ble vi temmelig leie toglivet utpå tredje dagen. Det merket de tydeligvis, så for å få opp stemningen spilte faren i familien 'fairytale' med mobilen sin og dro frem en flaske is-te som han med et glis presenterte som 'russian whisky'. Hjemmebrent smaker nok like fælt over hele verden, men de tok ikke nei for et svar da heller...
Vi trodde at landskapet utenfor togvinduet skulle være spennende og artig å følge med på. Det var det ikke, helt frem til Irkutsk var det stort sett bjørk, gran, strå, gress og noen fabrikkpiper. Uralfjellene merkes kun ved noen slake åser, toget er visst aldri høyere enn fem hundre meter. Så det gikk i å lese, spille spill, gå på do og variere mellom kupéen og restaurantvogna. På de fleste stasjonene stanset toget lenge nok til at man kunne strekke bena og handle mat, bær, kongler(!) og snacks på perrongen.
Følelsen av å reise var absolutt til stede, man kjente det på kroppen og selv om utsikten ikke var så spennende som vi håpet er opplevelsen en annen enn om vi hadde tatt fly. Og det var en del av poenget. Men det blir antakelig fly neste gang, da vi gikk av i Irkutsk kjente vi at vi trengte å slappe av litt de neste dagene...
BILDER KOMMER SENERE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar